Dead as a dodo.

Denne bloggen begyner å ligne en dodo.

Hegemon eller heimføding

Jeg skal (klok av skade?) ikke være for bastant i dette innlegget, men jeg vil henlede lesernes oppmerksomhet til dagens hendelse på klimakonferansen på Bali. Det kan synes tidlig å si at Papua Ny-Guineas utsending i dag avsluttet “the American century”, men jeg drister meg påstanden om at hans “Get out of the way” vil bli stående i historiebøkene.

 Det oppsiktsvekkende i dette er selvfølgelig ikke det at noen forteller amerikanerne hvor skapet bør stå, eller for den saks skyld prøver å forklare dem at det finnes et konsept som kalles “skap”, men snarere det at den amerikanske delegasjonen etter å ha blitt buet ut, går til det oppsiktsvekkende skritt å ta en “full u-turn” og slutter seg til det globale konsensus om at videre forhandlinger med tanke på substansielle kutt av klimagassutslippene bør finne sted.

 På tross av sin status som verdens ubestridte sterkeste militærmakt er det altså noe som får (ex-)hegemonen til å ikke bare gå med på en løsning de egentlig ikke ønsker, men å bytte standpunkt i løpet av fem minutter etter å ha fått en pipekonsert i mot seg på en internasjonal konferanse. Her er det selvfølgelig lett å henfalle til en flåsete analyse av pipekonsertens undervurderte soft-power betydning, men la oss ikke ta for lett på denne hendelsen. Det er tydelig at når en (riktignok velformulert) yttring fra et SATPC (Small African (her er det vel Oseansk) Tin-Pot Country) som Papua Ny-Guinea kan få den antatte hegemonen til å gi etter, er det et overbevisende argument om at tesen om en unipolar verden ikke holder mål.

 Det mange på yttre venstre fløy har antydet, at “America is loosing the grip” er en langt mer holdbar teori i dag enn for fire år siden. I dag var det synlig for alle. Det interessante er hva som vil skje fremover. Noen vil hevde at “the shit is about to hit the fan”, andre vil forvente en sakte overgang til en eller flere nye hegemoner, eller en ny konsert. Da må “den frie verdens leder” finne seg en ny rolle. Som unge Faukstad har delt med oss vil denne rollen være isolasjonisme dersom neste års valg får Ron Paul til å flytte inn i Pennsylvania Avenue. Se på følgende klipp:

http://youtube.com/watch?v=AD7dnFDdwu0

 For dagens mann, Kevin “hegemon-killer” Conrad, se på dette:

http://edition.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/12/15/bali.agreement/index.html#cnnSTCVideo

Pilotbriller (back on popular demand)

Med tanke på den nylige oppmerksomhet viet den franske president og dette forums tidligere fokus på velkledde herrer med pilotbriller (Messr. Unar og Penn), bringer jeg i dag et foto av leieboeren i Palais de l’Élysée: Nicolas “Nick” / “the American” / “Sarko” / “cosy with Sarcosy” le président de la République Sarkozy.

Apprécier!

“Pour être président de la République, il faut être calme”

Den dagen Stoltenberg gjør dette under et intervju i utlandet, blir jeg skikkelig stolt.

Nå kommer vinteren!

Og med vinteren selvfølgelig også årets STORE høydepunkt; verdenscupåpningen i langrenn. Lørdag er det bare å benke seg foran tv-en med terminliste, smøretips, laguttak og ei kanne med XL-1. Verdenscupåpningen i Düsseldorf blander som vanlig en kjapp langrennssprint med tysk høstvær, grønne trær, ompamusikk, innkjørt snø fra alpene og det hele.

 Sesongen i år byr på mange “rysare” av gammelt merke. Vil Gunde “the man” Svan greie å få et kriserammet og spillet svensk lag til å prestere? Vil dårlig økonomi svekke det tyske laget, og vil 40 minutters skitesting i de lumske forholdene ved Rhinens bredd være nok til å få optimale ski?. Kan de norske sprintgutta i det hele tatt gå på ski, eller er de bare flinke til å lage hjemmesider som www.sprintgutta.no ?

Lørdag vil gi svarene.

Videre utover sesongen knytter det seg spenning til om Petter “the thug” Northug og Kristin “Stormer” Steira vil følge opp tidligere sesonger. De som liker ekstra spenning i spillet kan forsøke seg på dette (i den grad det er lov til å reklamere for sånt noe her i landet).

Personlig tror jeg vi skal holde et øye med de blågule; Gunde har vært ute i skiløypa tidligere.

http://www.worldcup-duesseldorf.de/

Opp med tenna!

I et stille øyeblikk her på jobbet sitter jeg og koser meg med siste utgave av Jane’s Defence Weekly. Midt inne mellom de koselige annonsetekstene som “Innovative solutions for the infantrymanof the future”, “Lives are on the line, ITT night visio is on the helmet”, og “We’ve reinforced our position so that YOU can reinforce yours”, slo det meg at høstsesongen til denne bloggen ble åpnet ved at Lars kastet en hanske i bakken.  To måneder er gått, og ingen har så mye som blødd neseblod.

 Nå kommer krigen. Jeg foreslår søndag 4de november. Hvem er med meg og hvem er mot meg?

Trætt’e

I forbindelse med det nylig avholdte lokalvalg har flere lesere av denne bloggen utvist en økt interesse for mitt opphavssted i Dalenes dal. Forrige uke kom sågar et spørsmål om særlige lokale begivenheter, fra en av de mer kulturinteresserte av dere (Karoline).

La oss begynne med noen tørre tall. Tretten ligger 180 meter over havet, i Øyer kommune sør i Gudbrandsdalen. Tettstedet har iflg. SSB (2007) 860 innbyggere, en fremgang på 11 fra året før. Disse er fordelt (og vi snakker fremdeles om tettstedet), på 1,45 kvadratkilometer, noe som gir 593 pr. hele sådanne. Til sammenligning er tallet for Oslo på 4062 personer/kvadratkilometer. Det skyldes vel først og fremst det at i Oslo bor folk oppå hverandre. Det gjør vi ikke på Tretten.

Så litt historie. Langversjonen er tilgjengelig på wikipedia, for de som ser på det som en troverdig kilde. Jeg nøyer meg med å konstatere at Trettens absolutte storhetstid var på 1890-tallet, da det ikke bare var endestasjonen for toget fra Oslo, men også tilholdsstedet for landets første bil, som forlenget jernbanen helt til Ringebu.

I noe nyere tid er historien noe mindre lystig. De krigsinteresserte av dere (Kristen) vil finne glede i at det ved Tretten fant sted harde kamper 23. april 1940, da britiske infanteribrigader landsatt i Åndalsnes møtte en fremrykkende Wehrmacht. På tross av at britene og lokale styrker hadde bitt seg fast der Gudbrandsdalen er på sitt aller trangeste, måtte de gi tapt for tyske bombefly og stridsvogner.

Neste gang vi finner Tretten i de store overskriftene er 22.februar 1975, da nordgående tog på Dovrebanen feilaktig forlot Tretten stasjon. Kort tid etter møtte det sørgående tog i Norges største togulykke (krigen unntatt). Togene hadde tilsammen omkring 800 passasjerer, 27 omkom og ytterligere 25 ble skadet.

Den andre hendelsen som i nyere tid har satt Tretten på kartet er flommen, den såkallte Vesle-ofsen, i 1995. En ellers stille bekk gjennom sentrum endret løp 2. juni, og vasket bort deler av sentrum. (Se video her: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/189364 ).

Hva gjelder lokale begivenheter (som flere har etterspurt) vil jeg først og fremst trekke frem Stavsmart’n, Norges eldste hestemart’n (marked). Tradisjonelt arrangert den første tirsdagen i hver november (nå helgen i forkant), er dette blant de tingene som i dag trekker folk til Tretten. (http://www.stavsmartn.no/ ) Det finnes sågar en egen Martnssang, men siden Internasjonalen tydeligvis ikke støtter Unge Venstres kamp for fildeling, så må jeg be interesserte om å sende meg en e-post henvendelse, eller evt. lytte til den førstkommende lørdag.

Årets Stavsmartna er 3. og 4. november, og verte anbefala av ein globetrottar. Overnattingstilbud finnes.

Sjokket

Chelseas suverent beste manager gjennom tidene sluttet i dag. Det har vært en tung, tung dag, og det er vanskelig å se for seg lyspunkter fremover nå. Men vi har minnene.

Josés farvel

Hvem er mannen som elsket Yngve?

Her om dagen googlet jeg en av mine venner, noe jeg gjør med ujevne mellomrom. Den aktuelle dagen var det Yngve som var mitt søkeord, og jeg lette etter kommunestyrerelaterte ting. Jeg fant lite Øyer-stoff, men kom over denne perlen om hvoss i stedet. Teksten var hentet fra noe så gøyalt som nettsiden til Yngves skoleklasse på Lillehammer vgs. Den går som fylgjer:

Yngve er svigermors drøm: pen i tøyet, veloppdragen og ansvarsfull. Under mottoet “tal dialekt, skriv nynorsk, røyst Venstre” satser han på en jobb innen diplomatiet, og han anser derfor russefeiringen i beste fall som en slags lærlingtid.

Kometkarrierene Yngve har hatt innen pressen (skoleavisredaktør) og politikken (elevrådsleder) etter at han kom hjem fra sitt studieår i kiltens hjemland, gjør at en fremtidig ambassadørstilling for Trettens store sønn ikke ville overraske oss det spor.
Når Yngve ikke er tilstede i en av sine trettitalls uketimer eller skjøtter et av sine viktige verv, klager han over et eller annet. Enten det er byråkratisk ukorrekt saksgang eller medelever med et fornuftig antall uketimer – smekk og kjeft får alle unntatt jentene i “målgruppen”.

Problemer overlater han ikke til andre mer (“her har e vært borte i bare ett års tid og så er alt kjørt i grøfta”), men går selv rett til ledelsen. Torbjørn ble fort lei maset (“kva!?”) og gav ham en nøkkel i sikkerhetsklasse 9 (laveste) som Yngve kunne få låse opp og igjen elevrådskontordøra med. Etter det har det ikke kommet flere krav om mer ansvar.
Den dagen statskirken (“fy og fysj!”) og russefeiringen (“vi går nå en gang ikke på byggfag”) er avskaffet og norske elever er tilbake i skoleklær, har Yngve fått det som han vil. Om han til slutt får det slik betviles, men vi ønsker ham likevel lykke til videre!
Bill. mrk. “Veni, vidi, vici” (til daglig: “eftas”)

Her var det mye å kjenne igjen, samt ett og annet som overrasket. Fortell oss, Yngve: hvem er denne klassekamerat som skriver så innsiktsfullt, hyggelig og vittig om deg?

Det er ikkje rart det er splittelse her i verda pt.2

«Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barn komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed kan ha sagt det samme. I tilfelle han måtte ha sagt det samme, må det ha vært: la de små barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden»

Carl I. Hagen 12.07.04