Om lunch og revolusjon

By yohv

Det må være hevet over enhver tvil at lunchen er undervurdert som samfunnsbyggende institusjon her i landet. Se bare på hvilke forhold vi lever under her på universitetet. Ikke bare er mannen som skal ta betalt både grisk og utålmodig, maten er heller ikke verdsatt som noe mer enn en nødvendighet. Det være seg enten det serveres kylling og ris (og det gjør det jo som regel), overkokt pasta, eller simple retter med fancy navn. Et eksempel på sistnevnte er jo, som vi snakket om i går, den famøse, eller burde jeg si pretensiøse, ”Toskansk gryte”, som mange av oss kunne dra kjensel på fra militærrasjonene med lys lapskaus.

Hvor er prioriteringen av studentene i dette? Hvorfor skal vi måtte lide under overfylte lesesaler, likegyldige seminarledere og idioter som studerer for å ha noe å gjøre. Hvor bliver studentrevolusjonen av? Hvorfor kan vi ikke forlange kvalitet? Sannelig sier jeg dere: Sett inntakskravene til 5.0 så vi kan få oss litt albuerom her. Staten vil spare enorme summer på ikke å måtte gi studielån til de som hadde egnet seg bedre for arbeidslivet fra første stund. Med disse pengene ville vi virkelig kunne satse på utdanning. To studenter pr. foreleser, glupe medstudenter hvorenn vi snur oss, a la carte i kantinen, hvite duker på bordene, og kelnere hvis eneste frase er “Skal det være noget at drikke?”, og ikke dagens “Døh, ikke noe skravling i køa, få pengene dine.”

Ikke øl i en sådan stund, svarer dere kanskje. Neivel, men la det så bli vin! Hvorfor skal vi måtte leve under dette puritanske SIO-monopolet? Gi oss vin i resturanten, fri konkurranse på campus, og sist men ikke minst, fjern nå endelig disse middelmådighetsridderne vi har til medstudenter fra vårt vakre kunnskapsslott.

Elitister i alle land, forén eder!

17 svar til “Om lunch og revolusjon”

  1. tora sier:

    Eg er villeg til å tilgje SIO alt vondt berre fordi dei har tilsett han skjønne briten i kantina på UB som seier håddhe kruner, thakk, når ein kjøper kaffi.

  2. tora sier:

    Eg syns forøvrig der burde vere opptaksprøvar før ein får komme inn på universitetet. Ein kunne få ulike praktiske utfordringar som: Du skal no komme deg opp to etasjar, kva framgangsmåte vel du? Heis eller trapp?
    Dette vil gje ein klart bilete på kva slags type person det her er, og burde kunne supplere eventuelle vitnemålsutskrifter frå vidaregåande skule i samordna opptak.

  3. unar sier:

    Skal si du hiver brannfakkelen med overbevisende styrke, Yngve!

    Som en eller annen har sagt: «elitismen blir aldri stueren i det norske hus». Situasjonen kan saktens virke bekmørk. Det vakre elitefelleskapet må søkes utenfor Norges grenser. Og da blir det kommende eksil et betydelig lyspunkt, synes du ikke?

  4. tora sier:

    Spørsmål til L og Y: I kva grad er det universitetet Iver Neumann førespegla på fagkritisk dag eit ideal?

  5. yohv sier:

    Neumanns universitet er vel et langt bedre alternativ enn hva vi har i dag, og muligens mer realistisk enn den ytterliggående variant jeg forfekter ovenfor. Jeg ønsker meg jo først og fremst en britisk variant, der vi ville ha kjent hverandre fra dagene på Eton, gjennom Oxford og like inn i Whitehall, men selvfølgelig med et enda skarpere trekk av intellektuell arroganse, slik at den opprinnelige inngangsbiletten ikke kan kjøpes for penger, men tildeles etter evner.
    Platon er Manden!

  6. yohv sier:

    Og til deg Lars, hvorvidt mitt kommende eksil i et u-land er at foretrekke tør jeg sannelig ikke svare på, men jeg føler meg vel trygg på at de psykososiale læringsforholdene er bedre der, alle den tid vi kan se pyramidene fra leseplassen ved bassenget på takterrassen.

  7. unar sier:

    I stor grad. Det er ikke et enten/eller-spørsmål. Problemet er et man ikke har noe alternativ i Norge. Derfor bør flinkisene dra til utlandet, hvor de slipper å ha exphilseminar sammen med folk som er mest opptatt av at årets russefeiring blir like kul som den i fjor.

  8. tora sier:

    Yngve. Om du skal framstå som intellektuell, må du først lære deg å stave ordet. Og så må vi ikkje bli så opptatt av å sleike oss sjølv i rompa, at vi ikkje ser at eit samfunn bygd på arrogante bekjentskapsnettverk mellom anna er grunnen til at dei største krigsforbrytarane i verda går fri og at for eksempel den libanesiske industriministeren vart drepen i dag.

    Når vi i tillegg veit at det britiske skulesystemet er eit av verdas beste på å reprodusere kunnskapsskiljer i samfunnet, tenkjer vi vel at eit slikt system ikkje er det ideelle ( På trass av insistering om at det ikkje skal handle om økonomiske midlar), men at ein heller bør bevege seg mot noko heilt nytt.

  9. unar sier:

    Vel er en av skolens viktige oppgaver å dempe klasseforskjellene, men skal det være førstepri for et universitet? Nei, sier nå jeg. Jeg er ingenlunde tilhenger av «eit samfunn bygd på arrogante bekjentskapsnettverk», tvert imot synes jeg nettverksbygging ekkelt. Men jeg ser ikke at det er i konflikt med mitt ønske om å slikke egen rompe til jeg dør.

  10. unar sier:

    Intellektuell-skrivefeilen er selvsagt dødbringende for den som agiterer for økt avstand mellom duks og fuks. Viktig at noen slår ned på det.

  11. unar sier:

    Hvorfor legger dere ikke inn bilder av dere selv? Gå inn på profilen deres og last opp en øyeblikksfangst dere er stolt av!

  12. yohv sier:

    Hvilken skrivefeil? Og hvem sa at edit-knappen var for pingler?

    Denne elektroniske idéutvekslingen er forøvrig et kroneksempel på et arrogant bekjentskapsnettverk, og ja, jeg liker sånne. Problemet ved krigsforbrytere er vel for øvrig ikke at de har gått på Eton, snarere at de ikke har gjort det.

    For å ta det med å reprodusere kunnskapsskiller, så er vel det å skylde på utdanningssystemet bare en antagelse som har blitt allmenngyldig fordi det ikke er stuerent å si at læringsevne er genetisk betinget på samme måte som andre evner er det. Hvorfor er det greit å mene at man kan ha medfødte evner som gjør en egnet til å være fotballspiller, når det ikke er greit å mene at man kan ha medfødte evner som gjør en egnet til å bli nobelprisvinner i fysikk?

  13. unar sier:

    Igjen inntar jeg mellomposisjon. Intellektuelle evner er i noen grad medfødt, og dels en funksjon av antall hyllemeter i heimen. Jeg mener det er mulig å bekjempe kunnskapsskillene samtidig som de dyktigste prioriteres. Men målet må ikke være at alle skal bli like!

    Ad nettverk: de reduserer sosial omgang til strategisk handling, slik at vi strukturerer livene våre etter hva som gjør at vi kan klatre på karrierestigen. Når dette påvirker hvem vi vil bli kjent med, snakke med og sågar gifte oss med, har kappitalista berøvet vår siste rest av firhet. Blogg er inn, nettverk ut.

  14. tora sier:

    Eg prøver ikkje å påstå at alle mennesker er like godt disponert for læring på høgt nivå, og heller ikkje at det er eit mål at alle skal gjennomføre noko slikt. Det eg meiner er at grunnen til at eg går på internasjonale studier i dag, ikkje berre kjem av at eg var født så forbanna smart, men og det at eg har høgt utdanna foreldre (og såleis ein heim med metervis med bøker) og at eg har hatt tidvis svært gode lærarar. Det er ikkje alle som er så heldig, og dei er det utdanningssystemet sitt ansvar å fange opp.

    Universitetssystemet i Noreg har store manglar. Eksamensopplegget er i hovudtrekk ei katastrofe og det er på høg tid at ein sluttar å spy ut tjueåringar med årseining i psykologi. Likevel har ei høgt utdanna befolkning verdi i seg sjølv i ein moderne stat. Japan har til dømes ei av verdas best utdanna befolkningar, og er heilt suveren når det gjeld utvikling og vekst i global samanheng.

  15. unar sier:

    Den eneste grunnen til at jeg går på inter er at Gud bestemte seg for å skape et geni 18. mars 1985.

  16. tora sier:

    Ikke sant!

  17. yohv sier:

    Jeg mener da heller ikke at man fødes med hodet fullt av integraler og fra tidlige barnsben av er et Shakespeareoppslagsverk med “pampers” på bokryggen, men jeg drister meg til å påstå at læringsevnen er noe ulikt disponert blant våre medmennesker. Med læringsevne vil jeg her mene evnen til å oppta ny kunnskap, og evnen til å løse nye og ukjente problemer. Slike evner kan selvfølgelig også læres i noen grad, men det vil jo alltid være grenser for mye mye du kan trimme en Volvo, den blir aldri en Aston Martin. For øvrig vil jeg påstå at Kina har en langt sterkere vekst enn Japan, og en langt mindre utdannet befolkning. Når det er sagt, så er jeg selvfølgelig tilhenger av høy utdanning, men jeg vil advare mot en utvikling der det kreves høyere utdanning for å vaske vinduer. En høyt utdannet befolkning øker kravene til utdanning for å komme inn i arbeidslivet, og vi får situasjoner der studiekonsulenter sitter med mastergrad i statsvitenskap. Det er vi som kjent ikke tjent med.

Skriv et svar