Annonse for det første spillet i serien fra back in 1982
Man sitter på Blindern og ergrer seg over at tiden går med til Underdal og Hovis truismer. «Så deilig det skal bli når dette er tilbakelagt! Da kan jeg endelig hive meg over bøker jeg egentlig vil lese», tenker jeg.
Men hva skjer? Når jeg får tilgang på den etterlengtede fritid, begynner jeg et game på Football Manager, «bare for å prøve det litt». Og da sitter jeg i limet. Når den første sesongen er ferdig (det tar som kjent to drøye døgn), begynner det jeg har gledet meg til siden jeg begynte: spillerkjøp. Før jeg kan gi meg i kast med Shlaim, Zinn og Hobsbawm, må jeg bare få kjøpt Crespo, Winsnes og Makélélé. Dessuten er det viktig å hente inn et par Bosman-perler. Så må jeg få med meg fotball-VM, før jeg signerer ny kontrakt med klubben, og tester ut de nye spillerene i pre-season. Ogsåvidere. Bunken med bøkene jeg gledet meg til i eksamenstiden tjener som fotskammel, og jeg drikker kaffe for å spille meg gjennom de små timer.
Skjerpende omstrendighet: Kristen har allerede slukt et par mongrafier om annen verdenskrig. Enn dere andre?
desember 28, 2006 at 8:03 pm |
Eg slukar om Midtausten/Egypt.
For å krydre tittar eg tidvis innom The Economist sine prediksjonar for 2007.
desember 29, 2006 at 3:52 pm |
Fet reklame. Håper du går grundig lei FM innen Paris, men alikevel tar det med (?).
desember 29, 2006 at 3:57 pm |
Jeg har faktisk slettet spillet fra datan. Ikke fordi jeg gikk lei, men fordi total avholdenhet er det eneste tiltak som fungerer. Men jeg får ta det med, i tilfelle Paris er dritkjedelig.
desember 29, 2006 at 5:52 pm |
Paris er sikkert ikke kjedelig, men om vi blir nødt til å bo litt unna sentrum (les: den grå industribyen Lille) kan det være greit å vite hvem som danner stopperparet.
januar 4, 2007 at 7:29 pm |
Lille er da en nydelig by! Jeg har vært på roadtrip til Lille, og spist middag der. It’s a winner!
Hva gjelder lesefronten har jeg så langt unnagjort to halve egyptreiseguider, Armand V, og i natt begynte jeg på Fatuhiva (Thor Heyerdahls “tilbake-til-naturen-selvbiografi”).
Kort oppsumert: Egypt er stort, billig og vi skal på Nil-cruise. Ingen andre enn Dag Solstad kan få utgitt en sekk fotnoter. Thor Heyerdahl liker ikke maskiner.
januar 5, 2007 at 7:37 pm |
Selv om jeg aldri har vært der, holder jeg en knapp på Yngve, som tydeligvis har førstehåndskunnskap. Det ville sjokkere om Lille, EUs kultuthovedstad i 2004 (en status byen delte med perlen Genova), var Frankrikes Manchester.
«Ingen andre enn Dag Solstad kan få utgitt en sekk fotnoter.»
Jeg har ikke lest boken, men jeg antar at jeg kan tilskrive dette din forkjærlighet for «jordnære» bøker hvor handlingen kretser om skau, gard og hjemmefødsler.
januar 5, 2007 at 8:12 pm |
Du må huske å slå av litt for kjentfolk. Jeg har vært i Lille, men kun lenge nok til å spise middag, kjøpe hudpleieprodukter med gutta og kaste alle skrevne og uskrevne trafikkregler på båten (til england?). Fra Lille tar det for øvrig bare en time til Bruxelles med bil.
Dag Solstad. Det er ikke det at jeg ikke liker boken, jeg har sansen for det spesielle. Jeg bare konstaterer at ingen andre ville fått utgitt en “roman” som er såpass eksperimentell i formen. Nå kan jo du, som har førstehåndskjennskap til hvordan forlag velger ut forfattere (sa noen at dere velger ut bøkene?) de skal gi ut, selvfølgelig ha en annen mening, men det er altså ikke slik at jeg misliker “Armand V”, jeg bare konstaterer at jeg nok ikke ville trykket den dersom jeg ikke visste at forfatternavnet ville selge den.
Forøvrig blir det alt for fristende å nevne tittellikheten til høstens bestselger til at jeg kan la det være. “Harald V” vs. “Armand V” Hva hendte med etternavnene?
Forøvrig undertegner Harald alltid med “Harald R”….han vil vel ikke være et nummer i rekken… (Dette mediet egner seg opplagt ikke til bløte vitser.)
Yngve H