Abdel Karim Suleiman, ein ung egyptisk jusstudent, er dømd til fengsel i fire år for å ha blogga kritikk av al-Azhar og Hosni Mubarak.
Professoren min i Contemporary Arab social and political thought, meinar at blogging i det egyptiske samfunnet har så smal plattform i den allmenne delen av befolkninga, at innverknaden Suleiman kunne hatt uansett ikkje er noko å snakke om. Mobilisering for eller mot regimet skjer ikkje på internett, men på sheesha-kafeen, i gata og ellers der folk treffast. Om regimet skal veltast er det her rørsla av nødvendigheit må byrje. Hosni verkar likevel ikkje å ta nokon sjansar, og vel å slå hardt ned.
Når ein les om slike saker i Noreg, er det lett å distansere seg frå det. Men no bur eg faktisk her i Egypt, og følgeleg vert alt så mykje nærare. Suleiman er omlag like gamal som meg og gjekk på Cairo University som ligg eit t-banestopp unna huset mitt. Han kunne ha vore ein eg møtte på gata eller delte taxi med. Det får ein til å sjå annleis på personane ein møter på gata. Korleis er det eigentleg å leve i Egypt? Ikkje berre eit halvt år under det amerikanske universitetet sine trygge venger, men heile livet. Staten, Mubarak og Mogamma er med deg heile vegen.
Det er merkeleg kor dyrbar fridomen er.
mars 14, 2007 at 10:27 am |
Jeg må gi honnør for at noen tar ansvar og skriver gode, viktige innlegg på bloggen (nye lesere bes titte på http://internasjonalen.wordpress.com/2007/02/16/tired-of-being-an-obejct/). Innimellom alt tullet er det bra å bli minnet om at det er viktigere ting å tenke på. Leve Tora!
mars 14, 2007 at 12:55 pm |
Berre hyggeleg!
Eg hadde akkurat ein time i contemporary arab social and political thought (for ein tittel!), og diskuterte mangelen på demokratisering i den islamske verda. Her er det mykje som kan seiast, men det vi såg på var mangelen på opprør mot autoritære regimer i nettopp muslimske land. Ein av mine egyptiske medelevar kom med eit interessant religiøst poeng. Ein måtte byrje med å sjå på skiljet mellom the world of man og the world of God. Ein god muslim vil utøve religionen sin og gjennomføre livet som ei førebuing til belønning on the day of judgement. Om ein bryr seg med materielle goder, så vær så god, men straffa kjem ein dag der frammme. Kven som sit og styrer i landet, er ikkje så farleg (forutsett at ein ikkje bur i ein islamsk stat då), så lenge ein sjølv lever etter religiøse retningsliner og kan ende livet med godt samvit. Her er det mykje å ta tak i og eg kjenner eg har mykje å sei om dette, både kritikk og samtykkande nikking.
Må berre ete lunsj først. Enn så lenge.
mars 14, 2007 at 1:38 pm |
Veldig bra. Har linket til deg fra bloggen min, men ikke fra inter-nett.
mars 14, 2007 at 2:17 pm |
Jeg er ikke enig. Skillet mellom the world of man og the world of God er jo mye, mye tydeligere i kristendommen enn i islam.
Som Jay sier: “Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er”.
mars 14, 2007 at 2:20 pm |
Eller som Bernard Lewis sier:
“In Muslim theory, church and state are not separate or separable institu-
tions. . . . Such familiar pairs of words as lay and ecclesiastical, sacred
and profane, spiritual and temporal, and the like have no equivalent in
classical Arabic or in other Islamic languages, since the dichotomy they
express, deeply rooted in Christendom, was unknown in Islam until com-
paratively modern times.”
Ok, han er ikke akkurat en objektiv kilde, men har en viss oversikt over den muslimske verda.
mars 14, 2007 at 3:09 pm |
Eg berre nemnde det som ein eksempel på korleis ein ung egypter i dag oppfattar situasjonen, ikkje som ei forklaring. Det Muhammad, min medelev, meinte er at det er betre med ein unjust ruler than no ruler at all, så lenge denne leiaren gjev rom for religiøs utøving. Då vil folket samle seg rundt religionen, og late statsstyre vere statsstyre.
Det er mange motargument historisk, politisk og religiøst, men han gav uttrykk for noko av mentaliteten som pregar egyptarane i dag. Det er ikkje alle muslimar som heng seg på det muslimske brorskapet. Nokre vil berre vere gode religiøse, og treng nødvendigvis ikkje den islamske staten som ramme for dette. No veit eg at eg gjev eit noko motseinade inntrykk sidan det islamske staten (etter modell frå Medina på 600-talet) ikkje har demokrati høgst på si Soria Moria-erklæring, men det er ikkje enkelt å vere klar på det her. Det eg prøver å sei er at av og til er det som skjer i eige liv viktigare enn det som skjer over hovudet på ein. Om ein veit ein har vore tru mot eigen religion, er ein trygg når den endelege dommen kjem, og det er det som tel.
mars 14, 2007 at 4:51 pm |
Og lat det vere heilt klart at eg prøver å meine så lite som mogleg om Islam. Eg veit altfor lite om det til å komme med nokon sikre uttalingar. Eg tek både nyare og eldre politisk Islam her på AUC, for å prøve å danne meg eit bilete, men eg kjenner eg framleis er langt nede på undringsstadiet. Når det gjeld Egypt og forøvrig.
Om svar på store viktige spørsmål kjem til meg, skal eg sjølvsagt komme med dei. Inntil vidare er det berre spørsmål frå mi side.
mars 14, 2007 at 6:59 pm |
Jeg forstår ikke religion, så jeg skal holde meg til å kommentere aspektene som omhandler stat og lovstyre. Muhammed (medeleven, ikke profeten) har jo utvilsomt et poeng i at det for det brede lag av folket er bedre med en “unjust ruler” enn ingen “ruler”. Muslimske land kjennetegner seg da også ved et tilnærmet fravær av vinningskriminalitet (særlig det vi kan kalle tjuveri), overfallsvoldtekter og drap. Jeg sier ikke at det ikke forekommer, noe av det forekommer, men i forhold til vestlige land vil det måtte sies å være minimalt.
Jeg innbiller meg (og dette har jeg ingen mulighet for å underbygge), at fravær av “petty-theft” i stor grad skyldes at det sitter i ryggmargen til folk at det pleide å resultere i en høyrearm uten håndledd og hånd, og videre at mye av dette er religiøst betinget.
Når enkelte “muslimske” land (som f.eks. Egypt) også kjennetegnes ved at folk kan bli hentet av politiet på gata og låst inne uten rettergang, er dette et resultat av at han som sitter med makta og det sleske smilet (sånn som dette blir man arrestert for) har lyst til å bli sittende.
Jeg vet ikke om jeg kom til noe poeng ovenfor, men her er to:
Noen fortalte meg (jeg tror det var han fra brorskapet jeg hørte på), at Sharia (Kort a, trykk på den lange i-en) ikke i det hele tatt trenger å gjenspeiles i det statlige lovsystemet. Det er mellom den troende og Allah.
Det andre går på opprør mot autoriteter. En dag kommer en kvinne på metroen i Cairo til å spørre seg selv om hvorfor hun bare kan føle seg komfortabel i de to første vognene. Så kommer hun til å spørre noen andre. Til slutt kommer 200 kvinner til å gå å sette seg i den bakerste vognen. Det blir vakkert.
mars 14, 2007 at 7:00 pm |
Jeg forstår ikke religion, så jeg skal holde meg til å kommentere aspektene som omhandler stat og lovstyre. Muhammed (medeleven, ikke profeten) har jo utvilsomt et poeng i at det for det brede lag av folket er bedre med en “unjust ruler” enn ingen “ruler”. Muslimske land kjennetegner seg da også ved et tilnærmet fravær av vinningskriminalitet (særlig det vi kan kalle tjuveri), overfallsvoldtekter og drap. Jeg sier ikke at det ikke forekommer, noe av det forekommer, men i forhold til vestlige land vil det måtte sies å være minimalt.
Jeg innbiller meg (og dette har jeg ingen mulighet for å underbygge), at fravær av “petty-theft” i stor grad skyldes at det sitter i ryggmargen til folk at det pleide å resultere i en høyrearm uten håndledd og hånd, og videre at mye av dette er religiøst betinget.
Når enkelte “muslimske” land (som f.eks. Egypt) også kjennetegnes ved at folk kan bli hentet av politiet på gata og låst inne uten rettergang, er dette et resultat av at han som sitter med makta og det sleske smilet (sånn som dette blir man arrestert for) har lyst til å bli sittende.
Jeg vet ikke om jeg kom til noe poeng ovenfor, men her er to:
Noen fortalte meg (jeg tror det var han fra brorskapet jeg hørte på), at Sharia (Kort a, trykk på den lange i-en) ikke i det hele tatt trenger å gjenspeiles i det statlige lovsystemet. Det er mellom den troende og Allah.
Det andre går på opprør mot autoriteter. En dag kommer en kvinne på metroen i Cairo til å spørre seg selv om hvorfor hun bare kan føle seg komfortabel i de to første vognene. Så kommer hun til å spørre noen andre. Til slutt kommer 200 kvinner til å gå å sette seg i den bakerste vognen. Det blir vakkert.
mars 14, 2007 at 9:44 pm |
Ikke for å punktere den seriøse ballongen her, folkens, men Tora: Tar du taxi med fremmede gutter i Egypt? Det er ingen jenter som gjør denslags i Oslo om dagen (grunnet hyppig voldtekstsvirksomhet rundtomkring) – men mulig Egypt har kommet hakket lengre enn oss her i det kalde nord…
At noen voldtar ute i friluft når det er 10 minusgrader er meg forøvrig et under – i tillegg til det psykologiske aspektet, har man da et fysiologisk aspekt som jeg ville anta fungerte som ganske automatisk party-pooper…
Vel, vel, nok om det… Bare et innfall, som så mye annet!
mars 14, 2007 at 9:51 pm |
Taxisjåføren tek gjerne på ekstra passasjerar om han passerar nokon som skal same veg. Its all about the money.
mars 14, 2007 at 10:12 pm |
It’s all’bout the dum-dum-du-du-du-dum…
mars 19, 2007 at 9:43 am |
Her er bloggen hans:
Det virker som om han skriver de interessante postene paa arabisk, og dikt paa engelsk, men dere kan jo proeve copy-paste til:
http://www.google.com/translate_t
for aa faa et lite innblikk.
Dere vil se at translate-funksjonen ikke er helt tipp-topp, og at arabisk er et litt elaborert spraak, men det er mulig aa gjoere seg opp en mening om hva han skriver om.
Se for eksempel paa denne, der overskriften er et ordspill paa foerste setn. i trosbekjennelsen; le-illehi ill-allah (Det finnes ingen gud uten om Gud), men hvor han gjoer det om til noe i naerheten av “Det er ingen annen gud enn rettferdighet”. Legg ogsaa merke til noe av skiten han faar slengt etter seg paa engelsk i kommentarfeltet.
mars 19, 2007 at 9:46 am |
Ja, der skjedde det noe rart med linkene gitt….
Vi proever igjen:
http://karam903.blogspot.com/
og
http://karam903.blogspot.com/2006/09/blog-post.html
mars 19, 2007 at 9:49 am |
Jeg foeler ogsaa for aa legge til at jeg ser han har Sophie Scholl som en av sine favorittfilmer. Passende.
mars 20, 2007 at 8:27 am |
For meir stoff om akkurat kor flinke Egypt er til å vere politistat anbefalar eg bloggen til medstudent Magnus. Han skildrar ein demonstrasjon vi sto og såg på på torsdag etter skulen.
http://balkongbeduinen.blogspot.com/
august 6, 2007 at 7:36 pm |
Boutique Coquine et Sexy Francophone. Pimentez votre Vie Sexuelle !
Boutique Coquine et Sexy Francophone. Pimentez votre Vie Sexuelle !