Hvem er mannen som elsket Yngve?

Her om dagen googlet jeg en av mine venner, noe jeg gjør med ujevne mellomrom. Den aktuelle dagen var det Yngve som var mitt søkeord, og jeg lette etter kommunestyrerelaterte ting. Jeg fant lite Øyer-stoff, men kom over denne perlen om hvoss i stedet. Teksten var hentet fra noe så gøyalt som nettsiden til Yngves skoleklasse på Lillehammer vgs. Den går som fylgjer:

Yngve er svigermors drøm: pen i tøyet, veloppdragen og ansvarsfull. Under mottoet “tal dialekt, skriv nynorsk, røyst Venstre” satser han på en jobb innen diplomatiet, og han anser derfor russefeiringen i beste fall som en slags lærlingtid.

Kometkarrierene Yngve har hatt innen pressen (skoleavisredaktør) og politikken (elevrådsleder) etter at han kom hjem fra sitt studieår i kiltens hjemland, gjør at en fremtidig ambassadørstilling for Trettens store sønn ikke ville overraske oss det spor.
Når Yngve ikke er tilstede i en av sine trettitalls uketimer eller skjøtter et av sine viktige verv, klager han over et eller annet. Enten det er byråkratisk ukorrekt saksgang eller medelever med et fornuftig antall uketimer – smekk og kjeft får alle unntatt jentene i “målgruppen”.

Problemer overlater han ikke til andre mer (“her har e vært borte i bare ett års tid og så er alt kjørt i grøfta”), men går selv rett til ledelsen. Torbjørn ble fort lei maset (“kva!?”) og gav ham en nøkkel i sikkerhetsklasse 9 (laveste) som Yngve kunne få låse opp og igjen elevrådskontordøra med. Etter det har det ikke kommet flere krav om mer ansvar.
Den dagen statskirken (“fy og fysj!”) og russefeiringen (“vi går nå en gang ikke på byggfag”) er avskaffet og norske elever er tilbake i skoleklær, har Yngve fått det som han vil. Om han til slutt får det slik betviles, men vi ønsker ham likevel lykke til videre!
Bill. mrk. “Veni, vidi, vici” (til daglig: “eftas”)

Her var det mye å kjenne igjen, samt ett og annet som overrasket. Fortell oss, Yngve: hvem er denne klassekamerat som skriver så innsiktsfullt, hyggelig og vittig om deg?